Armer, rygg, mage og sete er i strålende form, alt tatt i betraktning.
De var omtrent akkurat slik de har vært etter de to forrige operasjonene også.
Masse herjing under huden, for å hente ut det syke lipødemfettet, vil også gi blødninger under huden, så det har vært rimelig svart og blått, som nå går mer over i grønlig og gulaktig, før det normaliseres.
All denne underhudsblødningen viser seg på blodprøvene også.
Her sees den ene armen ved skift av bandasje og kompresjon mandagskvelden, på dag 6. Innstikkstedet der fettsugingskanylen har gått inn sees, og har begynt å lukke seg fint. Det er også godt synlig at det er hevelse. Merkene etter den store bandasjen har laget gode avtrykk i den hovne huden. Rutemønsteret etter Bubblisene er bare sunt. Det betyr at huden og derved lymfeveiene får massasje. Og så er det tøft! Drageskjell!
Av med tykk bulkete bandasje og på med mindre kompresser. Deilig! Mitt eget målebånd sier at armen allerede har krympet 5 cm rundt biceps, og smerten fra operasjonen er tålelig, og verdt det når smerten, melkesyren og immobiliteten i lipødemfettet er fjernet! <3
Det er jo ikke så mange ukene igjen før neste og siste operasjon, så da blir det nye blodprøver i forkant av den , for å se at jeg igjen er klar til dyst. I mellomtiden tar jeg jern, c-vitaminer og b-vitaminer for å hjelpe verdiene på plass igjen <3
Dagene har gått fort siden vi steg ombord på Arlanda Express, torsdag 22.august, på vei hjem igjen.
Togturen fra Stockholm sentrum til flyplassen er særs behagelig, så det er absolutt foretrukne reisemåte for en nyoperert kropp!
Vel ombord på flyet kom trøttheten over meg for fullt! Ikke rart, for da har adrenalinet lagt seg skikkelig.... det som hadde gjort at jeg slet med søvnen rett etter operasjonen, selv med masse tunge smertestillende servert fra klinikken.
Hele flyturen sov jeg. Da vi landet i Bergen kjente jeg det som jeg vanligvis kjenner etter flytur når jeg er nyoperert... Å sitte sånn pal, i drøyt halvannen time, med beina ned..og trykkendringene i kabinen.. ALT hadde hovnet opp! Så ringene som måtte av før operasjonen av hygieniske årsaker, kom ikke på igjen før for bare to dager siden. Først da hadde hevelsen lagt seg. Det er altså vanlig å hovne opp noen dager etter operasjonen uansett, men den flyturen er en meget sterk utløsningsfaktor!
Bilturen fra flyplassen og hjem satt jeg som passasjer og døset meg gjennom.. og de neste to døgnene mer eller mindre sov jeg hele tiden.. så uendelig trøtt og sliten! Kun oppe for å spise litt og gå på toalettet og andre helt nødvendige ærend. Det jobbes hardt med helbredelse på innsiden, når bare det å spise et lite måltid er så energikrevende at pulsen står opp i ørene og svetten driver..... :O
Første dag hjemme hadde jeg avtale med fysioterapeut, så det ble gjort på fredagen altså, innimellom soveøktene. Mannen med som sjåfør og støtte.
Helgen gikk med til myyye hvile. Mannen og jeg hadde stuen for oss selv, og huset var stille og formen steg, dag for dag.
Dette med smerteopplevelse etter operasjonene er særs individuelt. Jeg kan jo bare beskrive hvordan jeg selv har det, Allerede dag 5 etter operasjonen, dvs søndagen, trengte jeg ikke å ta smertestillende med rød trekant på . Dette har altså gått over all forventning! -jeg tenker at mine naturlige remedier har hjulpet meg, men det er det helt fritt for å tro eller ikke tro på, for deg som leser :D
Vi har for tiden eldste sønn, svigerdatter og barnebarn boende i huset, i en periode mens de pusser opp sitt nykjøpte hus. Så jeg har godt selskap i barnebarn og sønn, som koser seg i pappa-permisjon.
Jeg er oppe litt, og synger litt med lillemor, tar pulsatorbehandling, og hviler meg igjen. Det er viktig å ikke strekke strikken for langt... har jeg lært av dyrekjøpt erfaring!
Allerede onsdag kjørte jeg en tur til et hyggelig møte i noen timer, der det drives håndarbeid, og kaffeslabberas. Det var spinkelt oppmøte, bare tre personer, men siden jeg fremdeles var ganske sliten så passet det i grunnen fint, sånn helt egoistisk tenkt :D .
På torsdagen, kjørte jeg selv til fysio-timen, og fysioterapeuten er meget fornøyd og imponert over hvor raskt jeg har kommet meg denne gangen. Men så ble resten av dagen tilbragt i horisontal, med selskap av mine pelskledde venner, i sengen. Det var denne strikken, vettu.. som ikke skal strekkes -for- langt! :O
Det som er mindre hyggelig var at hun kunne fortelle at jeg har fått avslag på å få dekket kompresjonstøy til overkroppen! Dette er noe både fysioterapeuter, og vi lipødemikere ikke klarer å forstå! Fordi, det virker som det er hipp som happ hvordan dette praktiseres fra de ulike helseregioners hjelpemiddelsentraler.. Noen får, og andre får ikke.. selv innen samme region!
Hallo politikere! Skal det være sånn? Har vi ikke lik rett til helsehjelp her i landet?
Jeg har vært så "klarsynt" at jeg har skaffet meg et utvalg Bubblisar som vanlig, så jeg klarer meg heldigvis! Men det er ikke greit med forskjellsbehandling i norsk helsevesen uansett!
Dette bør gjøres noe med, så del gjerne innlegget, så informasjonen spres!
Takk for at du ville lese!
A <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar