NÅ er det lenge siden jeg har skrevet her...
Det har skjedd så mye annet i livet mitt, at bloggen har kommet litt i bakevja..
Og det betyr jo for så vidt at det går bra herfra...
Men , i det siste har jeg blitt så veldig bevisst på hvor godt det er med fellesskap..
I alle sammenhenger er det jo godt å møte likesinnede.. om det nå er hobbyer eller fag i jobben, og så har jeg da virkelig sett hvor godt det er å ha likesinnede på lipødemreisen!
Ingen forstår vel bedre hva jeg går gjennom, som har gått veien før meg... <3
Akkurat når det gjelder en lidelse som lipødem, så kjenner jeg at det er ekstra viktig!
Både fordi at det er en ganske ukjent lidelse, som faktisk ikke har fått sin egen diagnosekode i det norske helsevesenet en gang.. og fordi det er et sterkt felleskap å finne blant likesinnede, akkurat i slike marginaliserte grupper.. som på toppen av det hele lider under et stigma om at dette er selvpåført og kan "bare" slankes eller trenes bort.
Da er det SÅ viktig at vi står sammen, heier på hverandre, trøster, hjelper til å finne informasjon, og finne veien i hjelpeapparatet... og bare rett og slett står sammen, som et stammefolk. For det er faktisk det vi er. En helt egen stamme, av kvinner som uforvarende, og urettferdig har fått med oss dette genet som disponerte for at akkurat vi skulle få lipødem.
Kan det hende at naturen en gang laget denne mutasjonen for en grunn? Skulle det være nyttig på noe vis? Det kan godt hende!
Men i vårt samfunn har lipødem ingen nytteverdi.. og vår moderne og vestlige livsstil er ikke akkurat gunstig for sykdommen.
Bearbeidet mat, mye stillesittende arbeid.. det er ikke bra for et svakt lymfesystem og et uvanlig hormonelt reaksjonsmønster...
Så damer <3 takk og lov for at vi i dag har plattformer der vi kan møtes, og stå sammen!
I gruppene jeg er medlem av på Facebook går det ikke mange minuttene, eller av og til sekundene, når man har delt et spørsmål eller bekymring, så er det noen der og svarer...
Det letter på bekymringer og redsler, når andre da kan trygge meg med at, -"akkurat sånn hadde jeg det også.. det går over!" Da senkes skuldrene og pusten begynner å gå normalt igjen..
Og skulle det være noe som absolutt burde hatt mer hjelp, så kommer de rådene; "ring legen", "få det sjekket"... Så på godt og vondt, ærlige og hjertelige råd får vi!
Det finnes mange nettsider og profesjonelle informasjonsplattformer vi kan nytte oss av, og jeg personlig driver mye og ofte og "roter" rundt på nettet og finner mye bra..
Og heldigvis er det da sånn i dag at vi enkelt og greit kan dele dette med dem som ikke har like lett for å komme til denne informasjonen..
Sånn lente jeg meg på de som har gått før meg i denne løypa, og sånn vil jeg at vi "pay it forward".. deler godene, og så sprer kunnskap og støtte seg som ringer i vannet. Det liker jeg!
Da jeg fant det alternativet jeg valgte, ift operasjon.. valgte jeg å dele dette , akkurat på en slik god plattform.. en Facebook-gruppe for lipødemikere...
Dette var det noen som så, og utforsket selv samme alternativ... og sånn begynte det å spre seg. .
Nå har vi som opererte oss, eller vurderer operasjon, på Nordiska Kliniken, en egen Facebook-gruppe, der vi støtter og informerer og heier på hverandre. Det er over 100 medlemmer på gruppen vår, og vi har en fin tone, det er en plass det er godt å være.
Bloggen opprettet jeg jo også for å spre det jeg har lært og erfart, nettopp for at de som kommer etter skal ha det littegranne enklere, når det gjelder å finne veien til den hjelpen vi trenger.
Jeg er takknemlig for de kanalene vi har tilgjengelige for å danne nettverk og støtte for og med hverandre. Det er ingen grunn til å skulle gå denne veien alene.. vi er mange!
Sammen er vi sterke! <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar