Men det skjedde brått noen ting som gjorde at jeg ikke fikk fortsatt..
Litt akutte helseproblemer som ikke har noenting med lipødemet å gjøre, men det tok likevel sånn på at jeg ble avbrutt i skrivingen, en god stund..
Og så har jeg liksom ikke funnet en god anledning til å ta opp igjen tråden.. livet kom liksom i veien, gjennom hele november.
Desember startet med en saftig forkjølelse, som har "back to back" blitt avløst av forkjølelser og perioder med utmattelse, helt frem til nå...
Men, om det er interessant å lese om opplevelsen fra forrige operasjon, nr 4 i rekken, så kommer det (forsinket, men dog) her :
Hei igjen!
Dag 9
Da begynner jeg å kunne klare å sitte såpass lenge om gangen at det er ok å skrive på et nytt innlegg innimellom. (skrive litt, hvile litt, skrive litt hvile litt mer.... og sånn blir dette innlegget til:) )
Det er i dag 9 dager siden fjerde operasjon, og ting går som forventet, på frem, bedre enn fryktet, og lyset i tunnelen som ligner "meg selv", kommer nærmere og nærmere.
Det har vært ca rundt dag 10-12 at jeg har begynt å kjenne igjen meg selv, etter de forrige operasjonene.. så det vil si at jeg absolutt er på bedringens vei!
Det har vært mye kjent, men også noe nytt ved denne operasjonen, som jeg skal fortelle om litt fremover når jeg har overskudd til det. For fremdeles er det slik da, at tilheling, hvile, kompresjon, smertestillende, lymfedrenasje, hevelse og høyleie for beina er det som tar hovedfokus. Men dag for dag klarer jeg altså litt mer av dagliglivet, hurra! Jeg har klart å rydde kjøkkenet et par ganger, og vasket et par maskiner med klær, de siste dagene.. og det gir meg enorm glede! Rett og slett fordi jeg da føler meg så normal! Selv om det fremdeles er korte økter, med litt auing og uffing, og en god del pust og pes, og en god lang hvileøkt med beina høyt etterpå... så betyr det at jeg er på rett vei, og at tilhelingen går som den skal..
Dag 10
Tilbake 11 dager, så reiste vi altså til Stockholm, for min fjerde operasjon i år. Vi ankom på formiddagen til Hotel Central, like ved Arlanda Express, og en kort spasertur til klinikken. Vi ankom noen timer før innsjekkingstid, men rommet var klart, så vi fikk sjekke inn. Herlig! Hotellet var fint og sentralt, og vi gikk ganske direkte ut på vandring i Stockholm i det fine høstværet, både for å kose oss og ha litt "høstferie" bare vi to, men også for å få ordnet et par praktiske ting som var greit å få gjort før operasjonen.
Først og fremst var vi sultne, og jeg har lenge ønsket meg en reprise på et herlig måltid jeg spiste ved to anledninger på min "research-tur" i oktober i fjor.... tenk et helt år siden denne reisen egentlig begynte! :O Sally's, en utrolig koselig restaurant i Gamla Stan, serverer en utrolig god pepperbiff med nydelige søtpotet fries til, og de klarer å tilrettelegge maten etter matallergier, med et smil!
Fortsettelsen, skrevet 14.02.20. :
Hvile litt på hotellet før jeg har en avtale på klinikken for LPG-behandling. Så rusler vi i Stockholm og nyter tiden litt, får følelsen av en slags liten miniferie.. gjør innkjøp på apotek og innkjøp av nye bukser i mindre størrelser, og varme sokker til å ha i skoene etter operasjonen. Jeg har erfart at å bli kald, gjør -vondt- når man er nyoperert!
Tilbake på hotellet er det avslapping og den obligatoriske grundige dusjen med antibakteriell såpe som står for tur, før en natt med så god søvn man kan få før en sånn spennende dag.
Operasjonsdagen starter med ny dusj, og den lille kofferten med nødvendigheter blir med til klinikken. Mannen blir med inn på omklednings- og venterommet, der vi underholdt oss selv med å ikke helt mestre kobling mellom telefon, internett og tv-skjerm... Når vi endelig begynte å skjønne systemet, så kom Magnus og hentet oss inn til samtale, fotografering og påtegning av operasjonsområdene.
Denne dagen ble vi enige om at det holdt med å skulle komplettere beina. Så armer og flikking på andre områder må gjøres senere i en egen operasjon. Der og da visste ingen at det kommer til å bli enda en til operasjon oppå der igjen.. for igjen kom jeg til å blø mer enn godt er, så operasjonen måtte igjen avbrytes... kjedelig! Men safety first!!!
Etter Magnus, kom anestesi-sykepleier inn for å snakke med meg. Vi snakket raskt gjennom hvordan jeg trenger at de gjør greiene sine innledningsvis med meg, og at når jeg våkner må de være litt forsiktige med å gi for mye smertestillende. Jeg er veldig sensitiv på medikamenter, og det er fort gjort at jeg får for store doser, med det ubehaget som følger med det.
Vel inne på operasjonssalen møtte jeg hyggelige og kjente ansikter.. "Næmmen hei, er det deg?" "Så hyggelig at du kommer tilbake til oss." - det gjør altså det hele så kjekt i en situasjon som etterhvert blir mindre og mindre nervøs for min del . Trygge omgivelser er så viktig! -og her, er det bare så greit å gi seg hen i deres kompetente pleie. Takk og lov! Jeg husker ennå hvor redd jeg var første gangen.. nervøs er ikke et ord som dekker det jeg følte da, jeg var regelrett redd.. og nå, litt spent, men veldig trygg! Er det ikke fantastisk?
Vant prosedyre; vaskes med sprit, dekkes til der jeg ikke skal opereres, opp på benken, nål i åren i hånden, og tre-to-en-bortevekk... og vet ikke mer før jeg ligger den gode sengen på overvåkningen, og enda et kjent ansikt hilser og ønsker meg velkommen tilbake <3
Dr. Magnus titter innom og forteller at jeg nok en gang har blødd, og at ønsket mengde lipødemfett ikke lot seg gjøre å ta.. Blodprosenten min overvåkes nøye, sammen med den vante gode pleien, med "fikabricka" og stell forøvrig. Dagen og kvelden og natten går, og jeg syns det hele er aldeles fint, alt tatt i betraktning. Og beina er tross alt, synlig krympet!
Formiddagen påfølgende dag kommer med overraskelser.. jeg lekker gjennom bandasjene etter en gåtur oppe.. Det ser så dramatisk ut, med røde våte flekker på gulvet, på sengetøy, og gjennom bandasjer og kompresjon, selv om det for det meste er vann det som lekker.
Dette er veldig vanlig, men det har bare ikke skjedd meg før! Så, da blir det assistanse ved bytting av bandasjer og kompresjon... ganger flere! En ny, merkelig og interessant opplevelse..
Jaja, da fikk jeg erfare det, og kan fortelle dere lesere om hvordan det opplevdes! Aldri så galt at det ikke er godt for noe, ikke sant :D ?
Mannen kom til klinikken, etter å ha kjøpt inn diverse ekstra på apoteket, som jeg sendte liste på sms om . Det trengtes ekstra absorberende "kladder" og teip! Bare den korte vandringen fra klinikken til hotellet, selv med nyskiftede tykke bandasjer på sårene på beina, og venstre buksebein var søkk vått... Heldigvis "bare" fra kneet og ned, men det så ikke bra ut! Buksen jeg hadde valgt for denne rusleturen var grå.... og grått, når det blir vått..... vel bare tenk på betong! Tørr=lys grå, våt=mørk grå... Akkurat sånn! Heldigvis hadde jeg jo nyinnkjøpte bukser av denne sorten på hotellet, og 2 av de 3, var svarte!
Kladder, surret og teipet fast!
Hotellsengen ble dekket, med absorberende kladder .. jeg ville skåne personellet fra å finne de fine hvite laknene og dynetrekkene blodgjennomtrukne... Det ville uten beskyttelsen sett ut som en mord-scene...
Det er faktisk ikke så mye blod i seg selv som lekker som tidligere nevnt. Det er mest av dette saltvannet med bedøvelse som de sprøyter inn under huden.. men med bare -litt- blod i vann, så blir jo alt rødt og rosa, og ser aldeles voldsomt ut...
Hvordan de kladdene så ut etter bare et par timer, skal jeg skåne dere for... dere kan sikkert tenke dere det selv. Jeg kan bare si, de var gjennomvåte!
Det ble ikke noe "ut å spise" på meg denne gangen. Min kjære mann hentet mat til oss som jeg inntok på hotellrommet. Jeg syns det var ståkete og ubehagelig å skulle gå rundt i byen med alt dette teipet på , og så klær utenpå.. Den opplevelsen sparte jeg til etterkontrollen på klinikken og hjemreisen!
Det ble ikke noe "ut å spise" på meg denne gangen. Min kjære mann hentet mat til oss som jeg inntok på hotellrommet. Jeg syns det var ståkete og ubehagelig å skulle gå rundt i byen med alt dette teipet på , og så klær utenpå.. Den opplevelsen sparte jeg til etterkontrollen på klinikken og hjemreisen!
Vel hjemme, etter en helt ok reise, med etterhvert gjennomvåte kladder teipet til beina, så var det det vante, som jeg skrev innledningsvis. Beina høyt, hvile, smertestillende, bandasjeskift, skift av våt kompresjon, litt bevegelse og aktivitet om en annen. Dette med lekkasje, varte i nesten en uke. Da var jeg rimelig lei av å aldri føle meg tørr rundt knær og legger, annet enn i 10 minutter direkte etter bandaskeskift :O ! Men, det gikk da over, til slutt!
Ukene og månedene etterpå har gått i restituering. Mine legger, som har vært veldig fibrotiske, som igjen betyr at operasjonen på sitt sett har vært en påkjenning for vevet i de mest fibrotiske områdene, har gjort at tilhelingen har vært ganske krevende. Det har altså klødd så inderlig, -inni- vevet...
Å klø utenpå huden har jeg vært vant til, pga kompresjonen og tilhelingen rett under huden. Men denne gangen har det dannet seg harde ødemer, som har begynt å føles fibrotisk ... sånn at jeg etterhvert har funnet ut at det eneste som hjalp meg har vært ganske hard massasje. LPG og pulsator og MLD hos fysio har føltes som gudesendt! Og i tillegg har jeg jobbet ganske intenst, spesielt på kveld og natt med å massere og klemme vevet i leggene mykt igjen. På de verste kvelder og netter måtte jeg rett og slett ta smertestillende og allergitabletter for å dempe den kløende følelsen! Det hjalp heldigvis såpass at jeg fikk litt nattesøvn!
Vel, det med hardt ødem og begynnende fibrose skrev jeg jo om i et eget innlegg her, så jeg skal ikke utbrodere om det igjen her. Jeg tenker at dette innlegget ble langt nok som det ble. Og jeg fikk formidlet dette med lekkasje som var helt nytt for meg.
Nå er operasjon nr 5 booket. Den skjer i slutten av mars, så det er bare vel 6 uker til neste runde. Så det blir mer å skrive om etterhvert!
Takk for at du ville lese!
Del gjerne, så andre kan lære <3
A <3
Å klø utenpå huden har jeg vært vant til, pga kompresjonen og tilhelingen rett under huden. Men denne gangen har det dannet seg harde ødemer, som har begynt å føles fibrotisk ... sånn at jeg etterhvert har funnet ut at det eneste som hjalp meg har vært ganske hard massasje. LPG og pulsator og MLD hos fysio har føltes som gudesendt! Og i tillegg har jeg jobbet ganske intenst, spesielt på kveld og natt med å massere og klemme vevet i leggene mykt igjen. På de verste kvelder og netter måtte jeg rett og slett ta smertestillende og allergitabletter for å dempe den kløende følelsen! Det hjalp heldigvis såpass at jeg fikk litt nattesøvn!
Vel, det med hardt ødem og begynnende fibrose skrev jeg jo om i et eget innlegg her, så jeg skal ikke utbrodere om det igjen her. Jeg tenker at dette innlegget ble langt nok som det ble. Og jeg fikk formidlet dette med lekkasje som var helt nytt for meg.
Nå er operasjon nr 5 booket. Den skjer i slutten av mars, så det er bare vel 6 uker til neste runde. Så det blir mer å skrive om etterhvert!
Takk for at du ville lese!
Del gjerne, så andre kan lære <3
A <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar