Pit pack! -hvordan jeg ble bedre av steinhardt ødem og begynnende fibrose ...

Nå har det gått snart 4 måneder siden jeg hadde min foreløpig siste operasjon i beina. (Det blir en til, trolig i august...)

Denne innhentingen har vært tøffere enn de foregående, og jeg har ikke orket å blogge så mye av den grunn.

Jeg har vært mye syk og forkjølet i vinter også. Noe jeg regner med er fordi jeg har vært et lett bytte for alskens virus, siden jeg har vært så sliten. Kroppen har tross alt vært gjennom 4 tøffe operasjoner på bare 10 måneder! Det er en hard påkjenning for kroppen det! Så jeg har måttet ta det helt rolig, og bare konsentrere meg om egenpleie, og la kroppen komme seg sakte og pent til hektene igjen.

Nå går det endelig bedre, selv om en tredje forkjølelse fikk tak i meg for en ukes tid siden, og jeg nå altså for tredje gang siden desember går her og er potte tett.. Jaja, det går da over, det er bare kjedelig :D

Det som har da altså plaget meg mest i denne rehabiliteringsperioden er at leggene har vært steinharde. Spesielt på innsiden og baksiden. Det følger jo tyngdekraften dette med ødemer, og i tillegg er det spesielt venstrebeinet som er verst angrepet, siden det også er lymfødem der.

Det oppsto for mange mange år siden etter en åreknute-operasjon. Akkurat rundt to av arrene, ett på innsiden av ankelen, og ett på innsiden av kneet. Der dannet det seg hevelser av det jeg nå senere har forstått har vært lymfevæske. Derfor har jeg i alle år etter denne operasjonen vært mye større i venstre legg, og hatt disse utposningene der ved ankel og innside/fremside rett under kneskålen.

Jeg har hatt redusert følsomhet i venstre legg i all denne tiden også, og har alltid fått trykkende og sprengende tyngdefølelse hvis jeg gikk eller sto. Så ved hver eneste anledning som bød seg, så måtte det beinet heves, på en eller annen måte.

Dette viser seg jo også nå ved operasjonene.. langtkomment lipødem i begge beina, pluss lymfødem i venstre bein, gjør at tilheling går senere, og at det kreves mer behandling for å få unna lymfevæske, generelt ødem, og derved ekstra ubehag.

Pulsator er jo gjengs behandling. I tillegg til manuell lymfedrenasje hos fysioterapeuten, så masserer jeg ofte leggene selv. Det merkes spesielt på kvelden, da er hevelsen verst og det kjennes ved den tunge sprengende følelsen, og så klør det noe så infernalsk! Det eneste som hjelper da har vært å massere... mye, lenge og til dels hardt.

Men det hjalp liksom ikke så lenge om gangen.. og jeg begynte å bli nervøs for spesielt ett felt som liksom aldri ble helt mykt.. bare akkurat rett etter behandling var det ok . Hva som kunne blitt langtidseffekt av å gå med et sånt hardt ødematøst område orker jeg ikke engang tenke på...

Sånn ser PitPack ut, rett ut av pakken.




Så foreslår fysioterapeuten at jeg skal prøve det som heter PitPack. Det er kort fortalt en liten "strømpe" (eller de finnes i ulike former, men jeg fikk denne strømpen). Denne strømpen har sydd inn langsgående kanaler, som er fylt med kirsebærsteiner. Derav navnet PitPack, fordi fruktkjerner på engelsk heter "pits" eller "pit" i entall.

PitPack-behandling pågår.

Jeg fikk en til utprøving, med instruksjoner fra fysio (følg instruksjoner hvis du skal prøve dette! Det kan være en tøff behandling for hud og vev!)
Og bortsett fra at det var en størrelse for stort, så jeg måtte gjøre noen triks for å få trykk nok rundt ankelen, så hadde det god effekt! Jeg fant ut at den passet perfekt lenger opp på leggen. Det ble bestilt to i mindre størrelse til anklene. De passet perfekt i omkrets, men var en del kortere og gjorde ingenting for vevet lenger opp i leggen... Den geniale ideen var da, å kombinere.. dette passet perfekt for -mine-legger! De små nederst på ankel, og de litt større opp på leggen!  Jeg har dem på mens jeg ligger med beina høyt, og så vrir jeg på dem etter en stund for å få endret trykket i hud og vev. 

Merkene huden får av behandlingen.

Og det steinharde vevet.. måtte gi tapt! Nå klarer jeg å holde det mykt, og leggene er så smale som de aldri har vært... siden jeg fikk denne sykdommen da hvertfall :D -bare jeg er flink å gjøre dette ofte.
Det er bare vidunderlig å få på disse strømpene på kvelden når det begynner å bli spent og klør i vevet.


"Bivirkningen" er et artig mønster i huden en stund etter pitpackstrømpene er tatt av, men det lever jeg godt med når det fungerer så bra ellers. Takk og lov for at min kloke fysioterapeut kom på at jeg skulle få prøve dette <3


Takk for at du ville lese!
A <3