For en uke siden i går på dette klokkeslettet var vi , min mann og jeg, på Gardermoen og ventet på transfer til Arlanda.
Vi ankom Arlanda kl 16 og hadde avtale med Dr. Magnus på klinikken kl 18. Så da fikk vi sjekket inn på hotellrommet og slappet av en bitteliten stund før vi spaserte de få minuttene opp til Drottninggatan. Vi ble vel mottatt, selvfølgelig, bare littegranne forsinket, fordi Magnus hadde hatt nok en telefonkonsultasjon med en norsk dame som ønsket hjelp for sitt lipødem.
Det viser seg at min blogging og mine innlegg på facebook-grupper har sin effekt, og flere finner veien til denne gode (og til nå rimeligste) hjelpen vi norske lipødemikere kan få innen rimelig avstand. Akkurat det jeg ønsket meg med å gå ut med dette, at denne informasjonen skal nå ut, slik at flere lærer mer, og kan få bedre og bedre hjelp. Vi trenger det og fortjener det! Kun det beste er godt nok, og det uten at vi må gå aldeles konkurs på det. Jeg har fått en god del tilbakemeldinger med sjokkerte og glade damer som nå, takket være Nordiska Klinikens tilbud faktisk kan klare å få operert seg, og ikke bare det, men også innen rimelig tid. Åresvis med sparing og åresvis med ventelister er ikke akkurat det vi trenger når vi er så desperate som vi faktisk kan bli. For vår del er ikke tiden vår venn. Uten god behandling utvikler denne sykdommen seg til det negative, og i verste fall kan man ende opp som ufør! Smerter og dårligbevegelighet på veien frem dit er virkelig noe å kvitte seg med, om man har muligheten for det.
Vel, vi hadde en god snakk med Dr. Magnus, og jeg fikk gitt ham papirer som viste gode resultater fra ultralyd av venefunksjon i beina, og blodprøver som viste at blodoverføringer etter siste operasjon hadde forløpt uten varige reaksjoner. Så planla vi for operasjon nr to. Det ble avgjort at i denne runde skulle hele magen, rumpe fra korsrygg til rumpesprekk, over hele bredden, og derfra og ned kun godt ut på siden (sånn at jeg kunne ligge på rygg hvertfall uten for mye smerter etterpå) , bakside lår og litt utover mot utsiden av låret, dog ikke hele utsiden. Jeg forsikret meg om at de husket på det med å ta hensyn til mine behov for å ha kontroll over situasjonen, dvs at ikke noe gjøres med meg uten samtykke og at jeg ble "søvd" før noe masker eller lignenede ble lagt over ansiktet, som selvfølgelig ble møtt med forståelse. Det er ikke mye de anser som problemer når det kommer til pasientenes ønsker og behov der nei. -Resepter ble skrevet ut til det døgnåpne apoteket i nærheten, og vi gikk dit for å ta ut det jeg skulle ha (som var det samme som sist; les her; "Hva skjer når operasjonsdagen er der?" )
Vi handlet litt dagligvarer i kjelleren på Åhlens-bygget, og dro til hotellet etter å ha bestilt bord på den herlige restauranten Weidao, som ligger i sidegaten fra hotellet. Et riktig kosemåltid som opplading til resten av det som ventet altså. Tilbake på hotellet pakket jeg om som sist, det jeg trengte på klinikken, i en liten "kabin-koffert". Toalettsaker, skift, pastiller, mobillader, varme sikker, ekstra kompresjonsstrømper, er eksempelvis noe av det jeg tok med. Jeg tar også med litt ekstra mat, da jeg har noen intoleranser som jeg alltid har en buffer for i slike tilfeller. (Nordiska klarte fint å skaffe mat jeg kunne spise, men jeg fikk for eksempel bruk for plantebasert yoghurt for å komplettere maten på "fika-brettet". Det siste jeg gjorde før sengetid var å ta denne lange dusjen med antibakteriell såpe, som da etterfølges av å legge seg i helt rent sengetøy. Jeg fastet fra midnatt, da jeg skulle opereres kl 8 på morgenen. Morgenen startet tidlig med ny dusj i spesialsåpe, og helt rent tøy på kroppen før vi spaserte opp til klinikken for fremmøte kl 07.30.
Sommerfuglene i magen før operasjonen var absolutt på plass, men mer som en spent følelse, ikke nervøsitet som sist. Det var godt å denne gangen kjenne på tryggheten ved det kjente, og den gode erfaringen fra sist, som gjorde at alle mine behov ville bli godt ivaretatt, på alle måter. For en utrolig hyggelig plass det er å være, med utrolig dyktige og serviceinnstilte folk.
Vel ankommet får jeg pre-medikasjon, som denne gangen bestod av 2 gram alvedon (paracet) og to tabletter Targiniq (morfin), og et skjema å fylle ut. Forrige gang trengte jeg også noe mer å "slappe av på", men denne gangen kjente jeg at jeg klarte meg helt fint uten. Jeg skiftet om i garderoben, som sist og så kom Dr. Magnus og banket på. Vi gikk inn på et kontor, jeg ble påtegnet og fotografert, før anestesilegen kom og informerte litt, og jeg forsikret om at vi fremdeles hadde avtale om å ta hensyn til min mentale bagasje, som han selvfølgelig imøtekom til det minste .
Tiden var nå her for at min gode mann måtte ta turen fra klinikken og jeg ble vist inn på operasjonssalen. Der fikk jeg lagt meg opp på benken, jeg fikk en nål i armen med et drypp i, og sekunder etterpå er det mørkt og jeg vet ikke noe før jeg får beskjed om at alt har gått bra og at jeg skal kjøres inn på overvåkningsavdelingen.
Denne gangen hadde alt gått fint, dvs ingen problematiske blødninger slik som hendte sist, og de måtte avbryte. Denne gangen hadde de ferdigstilt operasjonen, de hadde brukt 4 timer, og fått ut hele 5 2-liters poser med sykt fett fra kroppen min. 10 liter! Det er vanskelig å skjønne. Tilsammen er nå altså 17 liter sykt fett fjernet fra kroppen min. Jeg er både glad og lettet, bokstavelig talt..og ikke lite undrende, over hele denne absurde situasjonen. Det er jo faktisk merkelig at det finnes fett, som kan vokse uten at man lever usunt, og som ikke lar seg slanke bort hverken med trening eller dietter!
Jeg følte meg mer omtumlet denne gangen etter operasjonen. Hele dagen faktisk , helt til nattevaktene kom på følte jeg at jeg bare skled inn og ut av en døs. Jeg må konsentrere meg skikkelig for å hente frem minner av hva som skjedde. Merkelig, fordi når de minnene kommer, så er de klokkeklare, men samtidig er jeg bittelitt i stuss på om det virkelig er ting som har hendt eller om jeg har drømt det. Men så vet jeg, fra sist, at om jeg husker det, så har det nok hendt. Det hadde nok kanskje noe med, tror jeg, at jeg de siste fem ukene før denne operasjonen var syk. Jeg rakk akkurat å komme meg etter en lang periode med slitsom hoste før jeg var på plass igjen på Nordiska Kliniken. Ikke noe farlig, bare kjedelig og irriterende å bli syk sånn mellom disse operasjonene. Det har jo også vært bare 7 uker mellom operasjonene i seg selv, så det var litt unødvendig å bli syk da, syns jeg :D ! -Vel, så jeg merket at jeg var sliten, og dessuten var det mer aktivitet på overvåkningen, der vi ligger natten etter operasjonen, denne gangen. Det er jo bare slikt som skjer, flere og mer verbale pasienter inn og ut av rommet (bak forheng da men...) , men det bidro jo også til at jeg ikke fikk sove noe særlig mens jeg var inneliggende.
Natten over ble jeg puslet om, jeg fikk brett med mat på nattbordet, og morgenen etter sjekkes blodprosent (som pga mye væske i vevet, typisk meg ved stress og påvirkning) som er bittelitt på den lave siden, og urinkateter fjernes. Jeg hadde ikke kateter sist gang, så dette var noe nytt for meg. Jeg ble da altså ikke mobilisert før morgenen etter operasjonen, noe som gikk av seg selv forrige gang da jeg var bare timer etter operasjonen oppe og gikk på toalettet, til tross for blodtap og intravenøst den gangen. Det er noe deilig og befriende, og gir en god følelse av å være i bedre form, dette å stå opp og gå på toalettet for egen maskin, uten noen slanger eller noe tilkoblet. Blodprosenten ble kontrollert igjen utover dagen, og holdt seg stabil på den rette siden av godkjent. -og hele tre ganger siden operasjonen har Dr. Magnus vært og sett til meg. To ganger på ettermiddag operasjonsdagen, og en gang på morgenen etter før han gikk i ny operasjon. En mann med virkelig gode people skills i tillegg til å være en meget dyktig lege og kirurg.
Fikabricka kl 06.30 servert av omsorgsfullt personale.
En lunsjbrikke senere og enda en tissetur, så var jeg klar for utskriving og mannen ble tilkalt med bestilling om å ta med mine egne innkjøpte kompresjons-ting. Det jeg får på klinikken har vist seg å være helt ok, men ikke ideelt, så både egne strømper og korsett med borrelås i tre paneler kom til nytte i omkledningsrommet før utreise.
Ganske så frisk og rask gikk vi den lille spaserturen til hotellet, og jeg ønsket meg take away fra Weido til middag. Fikk rigget meg til med puter og dyner i hotellsengen, fant ut av teknikk for å komme ut og inn av posisjon med en god støttende hånd, og mannen satte avsted på "jakt" for å stille den skadedes behov for protein og jern. Jeg er så glad for hjelpen og selskapet jeg hadde med meg denne gangen også. Det var gull verdt når jeg denne gangen var mer sliten og min fine mann gikk ærender og handlet mat og ellers hjalp meg med å skylle opp kompresjonstøy mellom skiftene. Og rett som det var fikk jeg bare rommet for meg selv til hvile mens han spaserte rundt i Stockholm og gjorde seg mer kjent.
Vi ble noen dager i Stockholm som sist, hadde en kontroll på klinikken på fredagen, der Dr. Magnus fikk overrakt den fantastisk heklede Dr. Magnus som Siren hjalp meg å lage etter sist besøk. Den falt i god smak, og det ble litt latter da han helt klart kjente seg selv igjen i maskoten.
Takk Siren for utmerket heklejobb!
Siden gikk helgen før hjemreise søndag og det som ventet av restitusjon hjemme. Men mer om det i et senere innlegg.
Takk for at du ville lese!
A <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar