Fastlegen var behjelpelig, og syns det var interessant å se meg gul og blå, og ganske så mye smalere i lår og legger.
Jeg hoppet på vekten som sto på kontoret da hun var ute for å finne frem utstyret til å ta stingene med. Glad og vantro kunne jeg konstatere at 6 kilo var borte, og jeg nå var under det magiske tallet på vekten som jeg ikke har klart å slanke meg under på ÅH SÅ mange år!!!!
Stingene ble pent og pyntelig fjernet, og jeg fikk også tatt noen blodprøver for å sjekke status etter blodoverføringen som ble nødvendig etter operasjonen.
Jeg skal ha en oppfølgingsblodprøve når operasjon nr 2 nærmer seg, for å kontrollere de resultatene disse prøvene viste. Etter en operasjon, og med såpass mye blødninger i vevet, som jo blåmerker er, så kan blodprøveresultater bli litt "skjeve" som vi sier på sykepleierspråk .
Ellers er formen strålende, men jeg merker veldig at om jeg går over streken, som er fort gjort når man føler seg sprek, så straffer det seg. Jeg har hatt en relativt "travel" uke... da mener jeg travel for en som i utgangspunktet er sykemeldt, og i tillegg ganske så nyoperert. Det merkes når jeg ikke har nok tid med beina høyt. Og da holder det ikke å sitte i en stol med beina på en skammel... Jeg må ligge, sånn at beina kommer høyere enn hjertet. Her er det tyngdekraften som gjelder!
Jeg har rett og slett hatt _en_ dårlig dag nå i helgen som følge av denne uken; med legebesøk, kompresjon av og på flere ganger, dusjing, besøk, handling osv osv osv..... det ble rett og slett for mye. Jeg våknet lørdag med sprengende følelse i beina. Prikking, brenning, og hevelse, og generelt sliten. Så lørdag (dag 17) ble total hviledag, med beina høyt og kun innlagt spaserturer jevnlig inne i huset! Hundene ser enten bare rart på meg fra sofaen, eller dilter etter, og ser rart på meg, - men foretrekker når jeg holder meg på sofaen med pledd på!
(Ser du snutene ;)? - her er det mye kjærlighet og omsorg! Helst ligger mine føtter på putene, men måtte flyttes i anledning bildet! )
Før jeg la meg for natten, ble det smertestillende (mest for å døyve sprengfølelsen og kløen) og en tur i pulsatoren. Jeg sov heldigvis godt da jeg endelig sovnet. Jeg våknet et stykke utpå søndagen (dag 18) og da merket jeg virkelig bedring! Egenomsorgen hadde betalt seg! Jeg bare nøt følelsen og æret den ved å holde meg innendørs og følge mine egne råd, som kommer under her .
(Beina høyt, men SÅ høyt er bare til ære for fotografen, som er meg selv :D )
Naturlover lar seg ikke rokke :O Er beina lavere enn hjertet, så tidlig etter operasjonen, så "renner" væsken nedover... Så, jeg kan sitte oppe til måltider, dusje, bilturer og sånt.... men bortsett fra det bør beina være høyt når jeg ikke er i bevegelse. For bevegelse opphever denne regelen.. til en viss grad... Jeg kan gå og gå og gå... ganske så lenge, uten at denne naturloven trer inn.. fordi det er en annen fysiologisk lov som da slår inn... muskelvenepumpe"-loven".. Neida, det er ikke en lov, men hvertfall en fysiologisk funksjon. En funksjon som hjelper væsken som ellers samler seg i beina, til å flyte avsted, mot hjertet, og rundt og til slutt ut, der vi vanligvis kvitter oss med væske . Vi er rett og slett skapt for å være i bevegelse, selv når vi er skadet, bare vi ikke overdriver. Kroppen virker best når vi bruker den.
Så altså , lærdommen er; sitt lite, ligg ganske mye, gå passe mye, finn balansen og drikk nok sånn at sirkulasjonen har noe å jobbe med. Ha beina høyt så mye som mulig, og beveg beina og føttene også mens du ligger der, for dobbel effekt! <3 Vi lærer så lenge vi lever!
Takk for at du ville lese!
A <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar