Jeg utsatte pakkingen noen ganger, fordi bare tanken på pakking gjorde at sommerfuglene fylte opp magen. Men når så pakkingen var gjort og klokken vippet midnatt og dato for avreise var der, så la nervene seg. Jeg hadde bedt mine bønner til overordnede krefter, og bestemte meg for å finne den gode følelsen jeg hadde etter møtet jeg hadde i oktober med Dr. Magnus Kjelsberg på Nordiska Kliniken.
Selvfølgelig var jeg spent, jeg er da såpass utstyrt både mentalt og emosjonelt at jeg responderer også rent fysisk på kommende, spennende, nye opplevelser. Og dette er jo heller ikke småtterier, så jo, spent, absolutt, men på en god måte. Dessuten hadde jeg jo også med meg min gode venninne Siren, så stemningen og selskapet kunne ikke vært bedre.
Pakkelisten har jeg postet før. Det eneste jeg ville endret på den var å la være å ta med pc og strikketøy. Jeg var såpass opptatt med meg selv og det som skulle skje, og å bare nyte turen og selskapet, at "fritiden" kunne fint brukes på mobilen. Det "haglet" jo med meldinger, lykkeønskninger, spørsmål, god bedring-ønsker og diverse, så jeg hadde nok å svare på. I tillegg ble det jo selvfølgelig dokumentert med bilder og poster på sosiale medier. Dessuten var jeg etter operasjonen såpass godt smertelindret, dvs også noe påvirket av medikamenter, og ellers preget av både det fysiske og psykiske ved opplevelsen, at det ikke var noe særlig hverken overskudd eller interesse for hverken pc eller håndarbeid.
Det jeg ville tatt med, som jeg ikke hadde tenkt på, var varme sokker. Rett og slett tjukkelabber, som vi kaller det. Ull-lester.. kjært barn har som kjent mange navn. Jeg frøs etter at jeg hadde våknet fra narkosen, noe jeg egentlig hadde lest om kunne skje, men ikke tenkt så hardt over. Så i neste runde skal det pakkes ullsokker!
Sandsåler! Må nevnes!
Jeg skrev jo i pakkelisten min de deilige fake Uggsene, som virkelig har vist seg behaglige OG varme. Det er tross alt midt på vinteren i Skandinavia. Det som også kan forekomme, ved kulde, er glatte! Og i Stockholm var det vanvittig glatt de to første dagene, spesielt når vi gikk fra tunnelbanan til svigermors og svigerfars leilighet, og tilbake. Jeg ville jo ikke dette og skade meg før operasjonen, og etter operasjonen hadde jeg så absolutt nok med de ømhetene jeg hadde da! Svigermor hadde noen geniale såler hun kunne tre på skoene sine. Det var ikke brodder, det var sandsåler. Jernpiggbrodder har jeg fra den gang jeg jobbet på Voss, men inne i "sta'n" i Stockholm er det litt kjaksete med så avanserte greier, så de sandsålene var akkurat hva jeg kunne behøve. Så morgenen da vi "skøytet" oss avsted til stasjonen på vei til klinikken, ba jeg min skjønne venninne Siren om hun kunne shoppe slike såler til meg, til hjemturen. Som sagt, så gjort, og de sålene har jeg hatt på mine fake Uggs siden jeg kom hjem. De kom godt til nytte i den lange bratte bakken vår hjemme, som ved ankomst og deretter har vært dekket vekselvis av snø og is. Sandsåler, om operasjon på vinterstid altså!
Jeg hadde også på forhånd lest om andre som hadde så sterke smerter etter operasjonen, at krykker var nødvendig for å i det hele tatt kunne bevege seg i oppreist posisjon. Jeg tenkte det var lurt å være føre var, og tok med et par krykker... de var altså bare "draks", de var bare i veien..! De kom til nytte da jeg trengte å sitte på tunnelbanan, så jeg fikk et handicap-sete, og som alibi da jeg på hjemveien, ved en litt ufrivillig mellomlanding på Kastrup valgte å la stoltheten fare, tok hensyn til hevelser og smerter og la meg på gulvet med beina opp i et sete ved gaten. Da så det liksom litt greit ut å ha krykkene liggende ved siden ;) Bortsett fra de to episodene var de altså totalt overflødig. Jeg har vært både godt smertelindret, og sprek etter første operasjon.
Dette er vel så langt, det som jeg har reflektert over, som jeg vil gi råd videre om, som jeg altså hadde, eller ikke hadde nytte av på min første tur. Alle de andre tingene jeg skrev om i innlegget over ting jeg skulle ha med, hadde jeg god nytte av! Så nå, når jeg allerede har begynt nedtelling til neste tur, om 5 ukers tid, så kan jeg spare meg litt på neste pakkeliste, og evt ha med annet i stedet.
Takk for at du ville lese!
A<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar